Dirty Beaches

Tenk deg at du åpner en helt vilkårlig dør. I dét døren smeller igjen bak deg innser du at du befinner deg i en annen verden. En verden i skjæringspunktet mellom det bare Quentin Tarantino og David Lynch kan male frem. Bak i høyre del av det lett røykkledde rommet står en vag skikkelse med gitar. Du spisser ørene og hører en Elvis-aktig vibrato druknende i lo-fi og nærest vinyllignende spraking.

Dette kunne vært Dirty Beaches. Bak Dirty Beaches skjuler Alex Zhang Hungtai seg. Med albumet Badlands som kom ut i sommer, traff han en unik nerve som det store indierocksirkuset knapt har registrert at finnes. I en blandingen av 50s rockabilly, garagerock og lo-fi har Dirty Beaches skapt noe unikt og fascinerende på grensen til det avhengighetsdannende.

Hungtai har uttalt at han ikke har en klar oppfattelse av hva som er hjemme. Hele sitt liv har den 30 år gamle artisten flyttet rundt på grunn av en brokete familiebakgrunn. Livserfaringen ligger til grunn for det uttrykket han i dag skaper. Selv kaller han det «minimalistisk rockabilly», men i minimalismen ligger det en nøysomt og ærlig sammenflettet tråd av nostalgi, rotløshet, melankoli og mystikk.

Den 2. mars inntar han kjelleren på Revolver. En scene som bør passe Hungtai perfekt: Det kommer til å bli tett, varmt og intimt.